Verden/Arkiver/KirkeSKJELV!

KirkeSKJELV!

Jan-Aage Torp
20. October 2012

I Aftenposten skrev jeg den 2. februar om den pinsekarismatiske vekkelse om den mektige apostoliske reformasjon som er en forsterkning av pinsekarismatikken.

KirkeSKJELV!«ChurchQuake!» av Peter Wagner (Regal Books 1999)

Statistikeren David B.Barrett har beregnet at pinsekarismatikken vil telle 740 millioner mennesker innen år 2025. Men i studien «World Christian Trends, Ad 30-Ad 2200: Interpreting the Annual Christian Megacensus» (William Carey Library, 2001 – medforfatter Todd Johnson) konstaterer Barrett at bare 12 prosent av denne veksten skjer i den «tradisjonelle pinsebevegelse», som bl.a. omfatter Pinsebevegelsen i Norge. Nesten all dynamisk vekst skjer i menigheter og bevegelser som ofte kalles «nypentekostale», «nykarismatiske», «den tredje bølge», eller som Wagner sier: «Den nye apostoliske reformasjon». Endog lokalmenigheter i de historiske kirkesamfunn gjør dramatiske forandringer for å oppleve reformasjon og vekst. Det er slett ikke slik at kristendommen vokser sterkt bare fordi lutheranere, katolikker og metodister taler litt i tunger, profeterer og ber for syke. Veksten skjer der hvor man tar kostbare konsekvenser av sin tro!

Professor Peter Wagner skrev for nesten 40 år siden den banebrytende studien om pinsevekkelsens enorme vekst i Latin-Amerika: «Look Out! The Pentecostals are Coming!» (Creation House, 1973). Her regnet han opp ni årsaker til veksten: 1) Kraft fra det høye. 2) Evangeliet til alminnelige mennesker. 3) Nyplanting av menigheter. 4) Plante såkorn i god jord. 5) Sunne menigheter. 6) Teologisk utdanning på gaten. 7) Gøy i kirken! 8) Bønn for syke. 9) Sosial bevissthet.

Alt dette står ved lag i den nye apostoliske reformasjon, men det har utviklet seg enda sterkere og mer strukturelle, radikale kjennetegn, til forskjell fra den søkervennlige, lavterskels kristendomsformen som norsk pinsebevegelse og sentralkirkelig karismatikk synes å ha valgt.

Peter Wagner utga studien «ChurchQuake» (Regal Books 1999) der han identifiserte ni trekk som kjennemerker denne apostoliske reformasjon. Det er en fryd å presentere disse punktene som vil revolusjonere norsk kristendom når de tas imot som mer enn lett underholdning i karismatisk drakt, men faktisk får konsekvenser for våre veivalg.

1) Nytt navn som identitetsskapende faktor erstatter gamle etiketter og kirkesamfunns-benevnelser. Wagners forslag, «New Apostolic Reformation», synes å brukes på de fleste kontinenter, og andre navn brukes også.

2) Ny autoritetsstruktur er noe av det viktigste i den verdensvide reformasjonen, nemlig den store autoritet som gis av Den Hellige Ånd til individer. Selv om benevnelser som «apostel», «profet», «pastor» og «evangelist» brukes frimodig idag, er det ikke benevnelser som er viktig, men innholdet i dem. Vi går bort fra byråkratisk autoritet til personlig autoritet. Lokalt er de nye apostlene ofte ledere for lokale menigheter. Nye apostoliske menigheter har tillit til sin pastor. I tradisjonelle strukturer har man tillit til komiteer og styrer. Regionalt er menigheter og tjenester relatert til apostlers lederskap, istedenfor kirkesamfunnenes byråkrati og synoder.

3) Ny lederskapstrening skjer ved at apostoliske pastorer vil frigjøre de troende til tjeneste i sin verden. Enhver utrustes til å fungere i sine nådegaver. Nye ledere blir fostret i sin menighet, og det tilrettelegges for livslang læring.

4) Nytt fokus for tjenesten gjelder nåtiden og fremtiden, istedenfor nåtiden og fortiden. Vi er i liten grad opptatt av vår historie og tidligere erfaringer, men vi er visjonsdrevet.

5) Ny lovsang og tilbedelse ved at ny sang og musikk skapes, i pakt med samtidens stilarter. Alle deltar aktivt i hengiven lovsang, noen sitter, andre står, andre igjen beveger seg. Vi er ikke prestasjons- og opptreden-drevet.

6) Nye bønneformer kjennetegner våre menigheter. Rikelig tid til felles bønn kjennetegner våre offentlige gudstjenester. Vi ber gjerne frimodig, troessterkt og høylytt på morsmål og ved tungetale, og vi blander dette sammen med lovsangen. Utenom gudstjenester arrangerer vi lovsangsmarsjer, bønnevandringer og ambulerende bønnemøter på ulike steder.

7) Nye finanser som kjennetegnes ved gleden av å gi – og å gi rikelig. Givertjenesten skjer ved tiende, hellige gaver og offer, og innsamlingen skjer med glede og begeistring. Alle forventer selv å bli velsignet ved å gi til Guds verk.

8) Ny evangelisering skjer ved en betoning av fattige, nødlidende og syke mennesker. Vi evangeliserer med kjærlighet og kreativitet. Menighetsplanting er nøkkelen til at evangeliet når stadig flere kategorier av mennesker.

9) Ny kraftorientering kjennetegner alt vi gjør. Vi praktiserer helbredelse, demonutdrivelse, profetier, drømmer, visjoner, troens handlinger, profetiske handlinger, identifikasjons-omvendelse, åndelig krigføring, bønnevandringer – og vi forventer at liv og omstendigheter blir forvandlet ved Guds kraft!

Utvilsomt representerer den nye apostoliske reformasjon et verdensomspennende kirkeSKJELV. Jeg opplever det når jeg reiser i Afrika, Asia og Nord-Amerika, og rapportene samstemmer fra alle kontinenter.

Luthers reformasjon kom omsider til Norge. Nåtidens reformasjon kommer også!

Powered by Cornerstone