
Denne artikkelen er blitt publisert i «The Hindu» av New Delhi.
I dagens utgave av den indike dagsavisen, «The Hindu», blir det rettet et skarpt angrep på Norges barnevern. Historien om Bhattacharya-familien som kom til Norge med to små barn for å utføre profesjonelt arbeid for Halliburton i oljeindustrien, er en skam for denne nasjonen som har vært stolt over å markedsføre seg over hele verden som en forkjemper for fred og harmoni i områder med internasjonal konflikt, samtidig som de tillater grove brudd innenlands på menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon.
De to barna, en to år gammel gutt tatt da han sov i barnehagen, og en jente på fem måneder da mamma ammet henne, er blitt plassert i to forskjellige fosterhjem. Den norske regjeringen har bestemt at foreldrene skal få se barna sine i TRE TIMER HVERT ÅR frem til de er 18, det vil si i år 2026 og 2028. Barna skal ikke få lære morsmålet sitt, og heller ikke møte ventende besteforeldre.
Barneombudet har IKKE UTTALT SEG i denne saken!
Som pastor med omfattende kunnskap om barnevernet i Norge, og som en som frimodig har utfordret vårt barneombud og hele barnevernet, kan jeg si at historien i dagens utgave av «The Hindu» er til å stole på, og må føre til en uavhengig granskning av den rasistiske og antireligiøse holdningen til barnevernet, og Barneombudets holdning av underdanighet overfor vår regjering, antireligiøsitet og antifamilie. Han er utnevnt og betalt av regjeringen, og er en tjener for den smale agendaen og sakene som den sosialistiske og sosialdemokratiske regjeringen til statsminister Jens Stoltenberg og barne- og familieminister Audun Lysbakken.
Når det gjelder familierettigheter og religion, er Norge blitt et av verdens mest undertrykkende og trangsynte regimer! Vi er stolte av å praktisere religionsfrihet, men denne friheten er betinget av underkastelse under den nåværende regjeringens ateistiske, sekulære agenda.
Jeg har i flere år gitt omfattende familieveiledning til utlendinger og nordmenn i vårt land som lever i frykt for familieoppløsning på grunn av spørsmål om kultur, tradisjon, moral og tro (ulike trosretninger). Det er en realistisk, truende forventning om familieoppløsning fra en regjering som i økende grad ser på REGJERINGEN som de faktiske FORELDRENE. (Min veiledning har hatt lite eller ingenting å gjøre med spørsmålet om å daske barn, som i dagens Norge er blitt forbudt ved lov. Ikke engang et lett slag er tillatt.)
Forslaget om «det biologiske prinsippet» av 6. februar 2012 fra barnepsykolog Magne Raundalen, som går ut på at biologiske foreldre i Norge ikke lenger vil være den prioriterte omsorgspersonen i barnas liv, ble til manges sjokk umiddelbart akseptert av ombudsmann Reidar Hjermann!
Jeg er medforfatter av boken «Statens Barn?» (Forlaget Exodus 1996),